Brev hjem

Brev heim

brev hjem

Ein gong tinndøl - alltid tinndøl..

Les mer

Film om mjølkerampa

Det er blitt laga ei film om mjølkerampa, kor viktig dei er for samfunnet.

Ta deg tid til å sjå filmen «Sit ned»

Lengde: 6min, 13 sekundar

Med lokale skuespelerar frå Tinn:

Herman Hove og Brynjulf Apalen

 

Norge rundt: Seterliv Tinn i Telemark.

Håvardsrud Seterliv i Skirvedalen i Tinn.

Sjå programmet her: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/146344

Artiklar

2010 FN’s mangfoldår !

Hvem husker det: å sitte ved vannkanten med et skarpt blikk mot vannet og hov i hånden. Et Norgesglass utlånt fra mor allerede fylt med vann. Der! Det må være en rumpetroll, eller? Nei vent, den har fire bein og en lang hale? Som en firfisel under vann. En salamander!

Mange av den eldre garde har opplevd noe slikt. Ikke alt som ble samlet i glasset fikk en framtid i sitt livsmiljø. Kan hende at et eller annet stakkars rumpetroll havnet i kragen av en jentebluse. Men var en slikt skjebne verre eller bedre enn å skli ned i en lang hals til en gråhegre?

Men uansett: vi var ute og vi var på oppdagelsesferd. Det fantes et yrende liv og masse spennende å se, høre og lære. Mange som tilhører den eldre generasjon fikk grunnsteinen til sitt engasjement for naturen lagt akkurat der: ved vannkanten. Kanskje i fellesskap med kompiser eller sammen med farfaren, som kunne fortelle om disse merkelige vesener med to, fire eller seks bein. Om småkryp som henter en luftboble fra overflaten for å kunne puste der nede eller gråe røveriske larver som etter tre, fire år plutselig bestemmer seg for å krabbe opp et strå for å forvandle seg til en fargeprektig øyenstikker.

Noen sa en gang at jo mer vi dveler ved alt som var bedre før jo mer er det et tegn på at vi blir gamle. Derfor skal jeg ikke bli hengende fast ved det nostalgiske. Også i dag finnes fortsatt mye vi kan oppdage, når vi beveger oss ute med åpne sanser. Men vi kommer ikke forbi fakta, at mye har blitt borte. Det som var spennende denne gangen heter i dag biologisk mangfold og det er truet. På verdensbasis alvorlig truet. Dette gjelder ikke bare for regnskogen eller korallrevene. Her er det kanskje mer synlig. Eller virker det bare mer synlig fordi det er så langt borte, at det ikke tvinger seg fram endringer i vår livsstil? I hvert fall ikke mer enn å velge bort hagemøbler av tropiske tresorter som ikke er sertifisert?

Forskere tror at det finnes 10.000.000 forskjellige arter på denne planeten. En femte del vet vi noe mer om. Her i Norden er muligheten til naturens utfoldelse ikke like stor som ved ekvator men også her finnes sannsynligvis 60.000 arter hvor bare en tredjedel er kjent.

Mange av disse arter opplever at deres livsmiljø har blitt innskrenket til en brøkdel av hva de hadde før. En del har blitt tvunget til å tilpasse seg andre leveområder. Igjen en annen del har rett og slett bukket under. Også her i Norge fantes arter som evolusjonen har brukt utallige år på å utvikle og som forsvant. For all tid.

Men hva har alt dette med Austbygda å gjøre? Jo, her har vi startet opp noe fantastisk spennende ved utløp av Austbygdåi. Område er kjent under navnet Øyan. Her er en dugnadsgjeng i gang med å gjenskape elementer som før var en viktig del av kulturlandskapet. Kratt har blitt ryddet, slik at den opprinnelige vegetasjon kan komme opp igjen. Håpet er at du om noen få år kan ligge i en fargerik og duftende blomstereng og se opp i himmel hvor skyene seiler sin veg.

Ikke langt derifra skal vi snart sette i gang med å grave ut en dam hvor rumpetroll og øyenstikker kan utvikle seg. Og hvor igjen ei jente eller en gutt kan sitte og stirre inn i vannet. Kanskje sammen med mor eller far. Eller med en lærer fra skolen? Norgesglass finnes fortsatt!

Men hva har dette i Austbygda så med FN å gjøre? Jo, fordi FN har sett at det er viktig å slå ring om det biologiske mangfold med å velge 2010 til det internasjonale naturmangfoldåret. Alle er oppfordret til å handle i tråd med vern av akkurat det yrende liv, som det var snakk om i starten her.

Og ut over det å beskytte det vi har, kan vi faktisk også «reparere» noe eller skape noe nytt. Naturen kommer til å vise sin takknemlighet med å ta imot muligheten og ved å utfolde fargerikdommen igjen.

Ron Bruinvis