Brev hjem

Brev heim

brev hjem

Ein gong tinndøl - alltid tinndøl..

Les mer

«Si håtte du vi» stafetten – Hilde Tveito Mai 2012

 

Annette utfordret meg til å komme med et bidrag til denne stafetten – og en slik utfordring kan jeg ikke la gå fra meg!

Jeg flyttet fra Tinn Austbygd når jeg skulle begynne på høyskolen, og har ikke flyttet tilbake siden. Det jeg derimot prøver hvert eneste år er å legge sommerferien hjem. Og i år er intet unntak! Jeg og kjæresten min planlegger en langhelg i vakre Tinn sammen med en vennegjeng. Jo mer vi finner frem til noe å gjøre i min kjære hjemkommune, jo mer smiler jeg. Det er SÅ mye forskjellig å gjøre – om du er interessert i friluftsliv eller historie er det plenty å henge fingrene i.

Jeg er veldig stolt av å kunne vise frem hjemstedet mitt til mine venner, og kanskje inspirere de til å utforske mer på egen hånd? Tilbakemeldingene fra planleggingen så langt har vært veldig positive, og alle gleder seg til å komme opp og se seg rundt.

Sommeren er like rundt hjørnet, og det er ikke lenge igjen til ferien. Jeg gleder meg!

God sommer

«Si håtte du vi» stafetten – Annette Fagerberg april 2012

Etter å ha bodd hjemmefra i 8 år, flyttet jeg i mai tilbake til Tinn 2011.

Jeg trives veldig godt i Tinn og det er deilig å være tilbake!

 

I mars forrige måned ble jeg medlem av Austbygde Utviklingslag – og sitter nå i styret. Det er kjempe spennende! Det å få være med på det som skal skje med sentrumsplan og andre aktiviteter her i bygda synes jeg er stort!

 

Jeg har tatt rollen som administrator for denne hjemmesiden som jeg synes er veldig flott! Austbygde.no hadde over 30 000 besøkende sist sommer, så det er stort potensiale til å få ting ut til folket!

 

Jeg ber alle som har noe på hjertet av aktuelle saker, eller ting som skal skje, ta kontakt med meg så vi får publisert det ut: annettefagerberg@gmail.com

 

Jeg vil trekke fram vårt flotte kommunevåpen. 5 vanndråper som symboliserer de 5 vassdraga i kommunen vår.
«Dråpen er noe eget. Den er et liv i seg selv. Fra antikken kommer visdomsordet «Dråpen holer ut steinen».
Slik kan dråpen også være et symbol på at det minste grann ofte er det største og mest verdifulle i livet, en tanke som i tunge stunder kan gi trøst.»*

 

Hva hvis hvert enkelt menneske av oss er en dråpe; engasjerer vi oss og tar tak i ting – vil vi få endring. Nettopp slik vannet holer ut stein.

 

Det er sammen at vi er sterke.

 

Engasjer dere Tinndøler!

 

Neste dame ut er en god venninne av meg, Hilde Tveito. Håper du tar utfordringa!
Lykke til!

 

 

* hentet fra en Webside om kommuner i Telemark

«Si håtte du vi» – stafetten. Anne F. Asland Mars 2010

Anne F. Asland

Anne F. Asland

Det var utrolig artig at jeg fikk denne oppgaven, selv om jeg ikke bor i Tinn lenger.

Hei, her er mitt innlegg til den stafetten…

 

Fortsett å les «Si håtte du vi» – stafetten. Anne F. Asland Mars 2010

«Si håtte du vi» – stafetten. Andre Bjørndal Ødegård Februar 2010

Da jeg satt snufsete og syk hjemme og slappa av ved ettermiddags tid på nyttårsaften ringte en av mine aller bestevenner, Eilev Haukaas.  Jeg satt å så på tv’n som en normal tinndøl ved ettermiddagstider. Og jeg som mange andre har ikke alltid klart å få øynene og konsentrasjonen vekk ifra tv skjermen. Men jeg klarte til slutt å komme meg vekk ifra skjermen, da ble jeg overrasket over tilbudet jeg fikk, å kunne ikke annet enn å si ”ja”.
  

Jeg bor for tiden i Porsgrunn på hybel aleine, å deler kjøkken, stue og bad med to godt voksne personer ifra polen. Dere tenker sikkert ” ehm, kan det være trygt da? ”, mitt svar er: Jeg er en Tinndøl, En tinndøl kan klare alt, ett godt eksempel er foreldrene til forrige måneds skriver, Eilev Haukaas. Disse to personene betyr mye for Eilev, Lars og Kjersti, men også for meg. Jeg har vokst opp med Eilev som bestevenn siden første dag i barnehagen og de har etter min mening sett på meg som familie. Det er viktig at dine egen foreldre bryr seg om deg, men fint  at andre voksne bryr seg også.       Det at denne ”Bygde-kans” er så liten som den er, gjør at samholdet er blant de sterkeste.    

            
Jeg er stolt av Bygde-kans, vi har en matbutikk, en sportsbutikk, Statoil bensinstasjon, hotell & restaurant, eget bakeri, fargehandelen og til å med en egen campingplass. Jeg var blant de heldige som fikk jobbe på Sandviken. Jeg vet ikke hvor gammel den kiosken er. Eneste jeg vet er at det jammen var på tide med en ny kiosk. For dere som ikke vet det, nå skal Halvor Fagerberg pusse opp kiosken/ resepsjonen sin og det blir stas.

Fortsett å les «Si håtte du vi» – stafetten. Andre Bjørndal Ødegård Februar 2010

«Si håtte du vi» – stafetten.Eilev Haukaas jan 2010

Da jeg i november fikk utfordringa av Kjersti Håvardsrud, tenkte jeg først at dette ikke var noe for meg. Men etter en samtale på et par minutt klarte henne å overbevise meg, jeg kan jo faktisk si hva jeg vil.
Det tok ikke lang tid før denne samtalen var glemt. Det var faktisk på juleaften at jeg ble minnet på det av gofa. Når det da hadde tatt så lang tid, tenkte jeg at jeg kunne skrive innlegget på nyttårsaften. Tenke på hvordan året har vært, og hvordan det kan bli.

Det jeg vil skrive om er hvor stolt jeg er av «bygde kans.» Det meste her er bra. Jeg kan drive med aktiviteter som jeg vil, jeg kan møte venner. Og ikke minst så er alle her snille og vennlige.
Året 2009 har gjort mulighetene for å ha det bra, enda større. Det er har vært møter på dølehalle i blant, for å få inspirasjon av oss ungdommer. Jeg synes det har vært et bra tiltak. Og på grunn av disse møtene har vi blant annet fått en skaterampe. Noe som er svært poppulært. Vi har også fått amfi og melkerampe, det har også vært arrangert noen aktiviteter. Det eneste jeg egentlig savner er flere ungdommer som kan snakke tinndøl, det er kun et par stykker som snakker dialekt av ungdommen i bygda. Og jeg merker selv at jeg begynner å bruke mer og mer bokmål. Og som Magne Olesrud var inne på i sitt innlegg, så tror jeg det hadde vært bra med noen tiltak for å få det til. Kanskje dette kan være noen problemstillinger som vi kan ta tak i det nye året. Kanskje det kunne fungert med tinndølkurs, eller kunne det fungert med opplæring i friminutt på skolen. Mulighetene er mange.
Men det er også ting man burde ta tak i. F.eks. i fjor hadde 9. klasse i atrå laget en bok som skulle selges på forskjellige plasser rundt om i Tinn. Den eneste plassen som skulle ha provisjon for salget var Tinn Bygdeutstillig, de andre utstillerene lot gevinsten av boksalge gå til klassen selv, som en slags støtte. Kanskje sånne ting er noe man kan ta tak i. I alle fall når «bygde kans» vil få det bedre for ungdom. Noe jeg også synes kunne vært bedre er flere aktiviteter. Og ikke minst la folk få vite om det når det skjer. Ha annonser i RA, plakater ol.

Hva burde vi få til i 2010? Jeg synes det er kjempe bra sånn som vi har det. Men for å få det enda bedre kunne vi kanskje utnyttet det vi har enda bedre. I blant kan det arrangeres turneringer i volleyball, fotball osv. Skitrekket på Bakkhus er vel den mest poppulære plassen når det er vinter. Dette skitrekket er et av de beste tiltakene som er gjort i bygde. På dager med masse folk kan det arrageres skirenn for alle, men ikke bare en gang for hver vinter, mange ganger. Og det burde absolutt være premier til alle eller til det beste. Det er hvertfall et trekkplaster når det gjelder de litt yngre. Jeg har selv vært med på mellom 100-120 renn, og de rennene jeg husker er de som det har hatt fine premier og det er der man har det mest morro. 
Nedenfor huset våres er det et 260 meter langt jorde som elsker å blitt brukt. Hvis det er noen som har lyst til å arrangere akekonkkuranse, eller bare har lyst til å ta deg en tur, så er det bare å hive deg utfor.

Totalt sett er denne plassen perfekt. Vi har alltid noe vi kan finne på. Jeg er hvertfall veldig stolt av å være «Tinndøling» og det har alle grunn til å være. Samme om du er innflytter eller om du har bodd her hele livet.

Jeg sender pinnen videre til Andrè Bjørndal Ødegård, som er en annen ungdom med andre synspunkter.

Eilev Haukaas